Hva er meningen- meningen med livet

Hva skal man si nr man er helt tom- man fler ikke noe, men likevel gjr det? Snn er jeg ganske mye av tiden. Men jeg er ikke tom for ord heller, det er vell heller det at jeg har for mye jeg vil si som ikke blir sagt. Jeg tar veldig lett p ting. Jeg ser alltid lsninger i forma av at alt skal g bra tilslutt, at jeg alltid skal rekke bli ferdig-tilslutt. Men ser ingen endelig lsning p meg.

Jeg er ett fyrverkeri av ett menneske er det mange som sier. Jeg fler med meg selv at dette stemmer til en viss grad. Jeg liker at ting skjer rundt meg, men at andre koser seg i mitt selskap er viktigst for meg. Jeg viker gjerne mine behov for at andre skal f det som de vil eller bedre p no sett. Ett sett jeg kan fikse det til. Hjelpe andre, det vil si de jeg bryr meg om eller de hjertesakene jeg bryr meg om. De svake i samfunnet i mine yne-de som bli mobba og narkomane -er av mine strre hjertesaker. Men jeg ville aldri jobbet med dette p fulltid som yrke. Men jeg beundrer de som gjr det. Men det er ikke meg. Det er en for tff utdannelses sti g for min del. Jeg klarte svidt barneskolen. Ungdomskolen var verre og Vidergende skjnner jeg ikke at jeg greide engang. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle begynne p hgskole. En hyere utdanning, meg? nei aldri. Men her sitter jeg i Volda p skolebenken. Faglrer i kunst og hndverk, det er vist det jeg skal bli. Det er super gy og jeg fr drive med det jeg liker fler jeg kan mestrer. Men likevel fles dette tomt og meningslst. Jeg liker og prate som den skravlebtta jeg er med konstant munndiaren men jeg er ingen lrer.

Jeg drev aldri med idrett i lengre perioder fordi jeg ikke var ett naturtalent i det med en gang eller fdt som aller best i den ene eller andre frenen grenen -det gadd jeg bare ikke. Jeg ville vre best. For ikke faen om jeg skulle st og drite meg ut forran andre prve vre like god i fotball eller hndball sammen med de som hadde drevet med dette i flere r fr jeg begynte. Men jeg har alltid likt lpe. I skogen fles det trygt og jeg er fri. Men det var heller ikke noe jeg kunne begynne p for da var andre der p en lpebane. Men i rampelyset trivdes jeg. Men jeg var og er best der det skjer spontant. Etter 13 r p teateret trakk jeg meg tilbake ogs her. Jeg flte ikke jeg var god nok for st p scenen lengre. Jeg slet med lesingen av manus og huske de nyaktige ordene jeg skulle si til en hver tid. Men hver gang det skulle holdes en tale eller jeg skulle holde kurs eller forelesninger for ulike sammenhenger var jeg der. Jeg vde aldri, men planla kjapt inni hode mitt kvelden fr hva som var viktig f frem - gikk opp sa det, p en muntlig, forstelsesfull og kraftig mte. Stemmen min bar godt frem til de som lyttet. Og av alt jeg har lrt, alt jeg kan og alt jeg har villet drevet med, s er det ingenting jeg fler jeg mestrer hundre prosent. Noen er alltid bedre. Jeg er rett og slett ikke god nok i noe, uten om det tale. Det er det ingen som gjr dette bedre enn meg om jeg brenner for budskapet mitt-er flelsen jeg har nr jeg str forran 'talerstolen'. Om det er og holder forelesninger, kurs, taler i begravelse eller strre bursdager, eksamen. Jeg trenger ikke forberede noe uten om og mte opp. Ordene kommer automatisk. Jeg fler meg rolig, komfortabel og ikke minst at jeg har de rette ord og komme med. Den flelsen fikk jeg aldri i noe annet.

Alle sier du kan bli hva du vil s lenge du jobber for det. ja men
Jeg elsker mote og jeg vet jeg kunne blitt en designer- men tr ikke. Jeg vet jeg kunne blitt en skuespiller men jeg trr ikke. Jeg vet jeg kunne blitt en hndtverker,kunstner eller statsminister men jeg trr ikke. Jeg er s redd for feile. I dagens samfunn er det s stort fokus p det lykkes. En karriere, bli huska eller hva det n mtte vre. F deg en trygg jobb, hus, familie, bil, hund, hytte, mye mat i kjleskapet ja rett slett alt. Men man skal ikke f unger for tildelig, heller ikke for sent. Man skal ikke f ett hus som m pusses opp eller en bil som ikke starter om mrran. Man skal tr varsomt for gjre det riktig. det er ligge helt midt p. Men jeg er ikke midt p. Ikke p noen omrder av megselv. Karoline er ikke midt p. For meg er det alt eller ingenting. Men det er nok alt dette presset om og skulle ligge midt p som dyrker min frykt. Som trigger min angst. Som driver hode mitt inn i de dypeste farvann. Og jeg er ikke alene. Det er s mange barn,unge og voksne som har det slik. Depresjon er ett faktum og en seris sykdom, som de som aldri har vert bortp aldri vil innrmme eller forst.

Mine foreldre fikk meg nr de var veldig unge, de var svidt ferdig med studiene sine, kom tilbake fra Oslo. Bygde seg hus p Vormedal og starta fra bunn. Jeg husker at tider har vert smale men min far OG mor klarte bygge en familie, fremmtid og ett fantastisk liv. Jeg beundrer mine foreldre s mye at jeg ikke kan si nokk hvor stolt jeg er over hva de har greid. sitte hjemme p Moksheim n er for meg ufattbart. Jeg skjnner ikke hvordan de har klart dette? bygge seg opp? Hvordan alle egentlig bygger seg opp. For helt rlig ser ikke jeg for meg at jeg skal f en yrkeskarriere. Klare f meg mitt eget hus. Min egen familie. Mine ting er bare det jeg har p meg det jeg har inni meg. Jeg tror grunnen for at jeg ikke ser for meg at jeg skal klare dette er kanskje fordi jeg ikke nsker meg dette?

Jeg vil ikke ha familie, s lenge jeg har de jeg har n og kanskje kan f bli tante en dag er det alt jeg vil ha. Jeg vil aldri bli svikta av en annen part. Aldri bli avhengig av noen annen. Jeg vil heller ikke at noen skal fle de skal forsrge meg. Jeg ser heller ikke for meg at jeg skal ha mitt eget hus? Hvor skulle det vert? Haugesund? Aldri. Jeg vet ikke hvor jeg vil vre i verden. Jeg vil egentlig ikke jobbe (den typiske jobb). Jeg vil ikke g p jobb klokken 8-16. Jobbe og slite for noen andre, neitakk. Jeg vil jobbe for meg selv og min egen del. Min egen glede og velvre mening. I mitt eget tempo p min egen mte. Jeg vil gjerne jobbe i en pandafarm i Kina. Drive min egen lille kafe ved havet. Jeg vil gjerne gjete sauer p fjellet for resten av mitt liv. Jeg vil gjerne redde hunder som er pkjrt i Hellas, eller styre badebten p Paos. Men som familien min sier som er virkelig sant- 'dette er urealistiske ml Karoline'. 'Da har du valgt feil studie' eller som til det meste av det jeg vil bruke livet mitt p: 'du kan ikke leve av dette..' Nei jeg vet jo det. Men det er jo dette jeg vil med MITT liv. Jeg vil ikke det som alle andre vil. Jeg kunne ogs tenkt meg bare laga kunst p natta solgt det nr det en gang ble ferdig. Men man blir jo ikke kunstner uten videre i dagens samfunn. Det er akkurat det samme som at du ikke kan kalle deg selv for en lege bare fordi du kan mye om sykdommer og bivirkninger.

Jeg fler rett slett jeg er p feil sted. Jeg fler ikke en tilhrighet og ingen drivkraft. Klart jeg fler meg veldig hjemme i den vakre bygda 'mi'. Og jeg har de beste vennene jeg noen gang kunne drmt om lever veldig godt. Men likevell klarer jeg ikke finne roen inni meg, inne i sjela. Og det er fordi denne satans forventningen om hva jeg skal bli nr jeg er stor. Jeg vil ikke en gang bli stor, hvertfall ikke gammel. Men som alle andre s vil jo ogs jeg bli kjent. Jeg vil at mitt navn skal bli huska for noe stort. For noe JEG har gjort eller utretta. Men jeg vet ikke hva jeg kan gjre for n mine ml for fremtiden nr jeg for pokker ikke har noen. Dette evige sprsmlet som svirrer rundt i knotten min har bare blitt forsterket etter jeg begynte og studere. Hva skal det bli av meg? Jeg liker og starte p ting men jeg liker ikke fullfre de fles det som. Og dette er s feil, for n sitter sikkert du tenker omg, ta deg sammen. Alle andre klarer det jo. JA FOR FAEN, jeg vet at du og alle andre klarer dette- og lever/flger dette 'A4' livet uten problem. Men jeg sliter med det. Jeg sliter med skjnne at det er feil og stille sprsml med hva livet har tilby. Hva som er i livet som er for meg. Hva jeg skal gjre for ikke og leve p gata. Den dagen jeg knekker koden og finner ut verdens strste sprsml: hva er meningen med livet? (som jeg forvri mener er INGEN. Alle har foskjellige ml s det finnes ingen fasit, men alle vil jo ha ett lykkelig liv- det er det jeg mener. Hva er lykken i mitt liv? hva skal til for at jeg skal bli lykkelig og trives) Den dagen jeg finner mitt svar gleder jeg meg til. Da kan jeg endelig sove om natta, puste dypt inn om dagen og slappe av. Jeg blir stolt av meg selv om jeg bare klarer og f mat p bordet til megselv i fremtiden. For de siste 3 rene har selv dette vert sjelden vare. Men er det virkelig snn at alle m bli til noe for ikke og bli stempla av resten av samfunnet som en taper? Ikke at jeg sitter sier at NAV er min lsning. Men jeg mener bare at folk ser ned p de som jobber i kassa p kiwi som 40 ring, eller henter bsse ditt p mandagen, eller de som kjrer rva di rundt i en buss dag som natt. Hvorfor har ikke alle yrker likeverd. hvorfor m du ha ett bestemt yrke for kunne leve? Hvorfor m du vre millionr for vre lykkelig. Hvorfor skal det vre slik? Jeg mener oppriktig at uansett hva du gjr her i livet s er du eller det du gjr viktig for en eller annen andrepart. Du gjr en forskjell uansett i verden. Om den er stor eller liten, om den er mer eller mindre synlig for 'alleandre' / 'mannen p gata' for hva spiller det for en rolle. Det er alltid noen som merker at du fins og at du er du. Du er bare ett menneske. Vi kan ikke alle sitte i styreverv og hyt profilerte jobber. Verden er mer enn det. Verden for meg er vre medmenneskelig, respekt og mot. S hvorfor skal jeg vre s redd for fremtiden, og hva det skal bli av meg. Det m vre forventnigene. Den evige sirkelen av hva andre forventer, hva andre tenker og mener. Som til slutt gjenspeiler det du fler du m, br og skal.

Alle fyrverkeri brennes ut tilslutt. S skytes det ut nye..

Jeg vil jo virkelig, jeg vet bare ikke hva jeg vil.

stillhetens krig

ah, hvor er jeg? Jeg har ikke peiling. En stund etter jul fltes livet s ekte igjen. Jeg kunne fle, smil le og det kjentes i hjertet. Det var s lenge siden sist jeg hadde kjent p det. Jeg var p den hrfine grensa hvor jeg nesten var villig til gi alt opp- men nekta og uten at jeg helt fatter hva jeg gjorde var jeg p ett bedre sted med meg selv. hvertfall i en viss grad. Noe jeg var mer fornyd med. Men hva n? Skal jeg enda en gang g ned i denne mrkeste kjeller lete etter lysbryteren som tar s lang tid finne? HVORFOR? Jeg har jo vert der nede lett s mange ganger, gjennom s mange r.. Jeg er s lei av det.

Jeg er p det stedet hvor jeg ikke vet hvor jeg er. Jeg har gtt med vill igjen. Hvordan gr jeg opp? hvordan gr jeg ned? Det fles ut som jeg balanserer p en line, men jeg vet ikke om jeg klarer st p den lenge eller om jeg kommer til falle. Jeg vet virkelig ikke. Sist s tok det meg ikke mange ukene og falle av linen smelle inn i en mur. Hvor jeg ble alt for lenge. Men n denne gangen har jeg eksamen under kontroll, det er snart sommer, om jeg skal snart hjem til familien. Dette er noe som burde ftt meg til st op lina? Men likevel fles det ikke slik. Jeg har ikke falt, enda. Jeg har det ikke grusomt, enda. Men jeg fler p meg at noe ikke stemmer. Jeg fr ikke sove om nettene igjen. Da snakker vi ikke om 'hei jeg fikk ikke sove fr 2 i natt, satan...' da snakker jeg om faen jeg l i senga fra 01-09 fr jeg fikk sove.. jeg bare tenker tenker. forteller hele lifshistorien min til me selv om om igjen. Jeg kommer aldri helt gjennom for der finnes temaer inni der hvor jeg stopper argumenterer med meg selv. Tener p hva det har gjort meg til, hva det kunne frt til og hva om jeg ikke hadde- osv. Jeg ligger der. Kroppen er s sliten, hjertet s tomt. Sjela s ren? ynene er egentlig tunge, men jeg trr ikke lukke dem. Jeg vet ikke. Men hver gang jeg lukker dem for sove kommer alle tankene som holder meg vkne. Det er s slitsomt. Jeg har s sinnsykt mye gjre. Jeg jobber hver dag. Overtid, bare fordi jeg m drasse rundt med sjela mi som ikke vil gi meg noe svar. Men hodet mitt som ikke vil gi meg fred. Hvor er jeg..

min drmmemann

hmm, alt for lenge siden jeg har klart og skrive- tiltross for min store trang. Jeg har s mye jeg vil ha ut.. alt for mye. Men for frste gang p sikkert r, skal jeg skrive om noe annet enn depresjon og angst. hehe! Idag prata jeg nemlig med mamma p telefonen. (ikke at det er s uvanlig) Men da sier hun at min lillebror p 16? hadde kommet opp fra hula si for fortelle at han ville gjifte seg fr mormor og morfor hadde forlatt vr verden.... fyren er 16 r. Vrt sammen med dama i mindre enn 1 r. Og ja jobber som svmmetrener. S VIL HAN GJIFTE SEG? Ass den planen der skal bli jvli hard klare as.

Men s mtte jeg jo be han chille litt ned den planen litt, for at han ikke skulle bli knust om det ikke helt gjikk..
Ettersom jeg har gtt p den smellen sjl. S vet jeg at det kan vre litt kjipt. hahah Vi hadde ogs en diskusjon om hvem av oss osm skulle gjifte oss frst. Jeg er jo tross alt 6 r eldre enn han, s jeg vil jo at jeg skal vre frst ute med alt. Mens han mener motsatt. Og jeg er stygt redd han har rett.. hahah

For OM jeg skal gjifte meg (som er liiite trolig) s m det vre aldeles riktig. Men hva er egentlig riktig?

S her kommer alts Karolines liste p drmmemann:
- Han m ha nydelige yne som du kan se p for alltid (s klissete at jeg nesten spyr p megselv, AV MEGSELV.. men sant)
- Mrkt langt hr, krller, eller en deilig kort sveis br det vre.
- Sjegg er foretrekke men kan g om det bare er 3dagers stubber ogs.
- Smilet m vre ekte og troverdig, allerhelst sitte lst.
- Hyde har ikke s mye og si, men han m ha mer ta i enn det er p meg... Liker fle meg liten mehehe
- Han m vre litt badboy, som skal vre intresert men satan s vansklig f fingrene i. Men nr du endelig har vunnet han skal han bare ville ha deg.
- Han m ha en hobby eller jobb som tar mye tid. Som han brenner for. At han kan holde mye p med det og gji meg tid til gjre det jeg vil.
- Han m ha humor. Og kunne le med meg og ikke av meg (hele tiden)
- Han m kunne vre med p mine ting og jeg p hans. S m vi ha felles interesser. Trenger ikke vre store greia, men kanskje se samme gleden og problemene som finnes i verden
- Han m skjnne at nr jeg blir sur, s blir jeg FORBANNA. Det hjelper det ikke bare sprre 'gr det bra?' 'jada'. og tro at det er det. for det er det ikke. Da m han skjnne at han skal snu meg rundt bare gi meg en klem si vennen, det gr braaa, unnskyld. Jeg er glad i deg. Og da skal du se at sola kommer tilbake. For ellers kan det vre uvr ganske lenge. ehehe



Og her er listen over hvordan han overhode ikke kan vre (hehe) :
- Han kan ikke vre for snill. Han m faktisk ha noen onde bein i kroppen. Ellers blir jeg gal.
- Han kan ikke vre klissete, det spyr jeg bare av...
- Han m kunne droppe meg for kompisene sine. Fyren m jo ha bein i nesa til klare gjre det han vil?!
- Han m kunne klare segselv. Hjlepeslse, tilltakslse menn er et ork.
- Han kan ikke sende meg 10000 meldinger om jeg ikke svarer for s ringe, selv om jeg kan gjre det. Ikke s mange men kanskje 2.
- Han kan ikke ha katt. Like katter kan ogs bli problematisk
- Han kan ikke ha verdens skrekk.
- Han kan ikke vre mot tradisjoner, og srlig ikke min.
- Han kan ikke glemme viktige datoer.
- Han kan ikke glemme alt han har lovet.
- Han kan ikke ha fobi for f drit p fringrene.. Fyren m kunne ta i ett tak.
- Han kan ikke ha en syk interesse som reptiler eller andre syke ting..

Rik eller fattig har ikke s mye si as. Livet er det viktige. Kvaliteten i det. Latteren som skal romme det. Lykken, gledene! For nedturene vil alltid komme. Men aller helst g.

Hahhahah skjnner du eller?! er det rar jeg vet inderst inne at BK kommer til gjifte seg fr meg eller?! h lol.



julen er for kidsa

Kjre mamma&pappa.. Jeg beklager at jeg ikke viser denne vandte gleden rundt jul. Jeg kunne tenkt meg en jul uten gaver, noe som jeg vet dere syns er rart. Jeg beklager at jeg ikke klarer smile. Le. Prate. Jeg aner bare ikke hva jeg skal si. Dere vil ikke hre det, for dere tror det ikke. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne for det er ikke lett og finne starten. Og det finnes heller ingen slutt. Enda.

Jeg orker snart ikke mer av desember. Min favoritt tid. Tradisjon- steinbukken er i sitt rette da. Jeg. Tradisjon. Vi hrte sammen. Familie, hytid, tradisjon med kirke, ro, fred, julemat. Den tiden hvor det bare handler om vre sammen- og de vi har og takke. Jeg har alltid elsket denne tiden. Lilliejulaften hvor jeg er s spent at jeg nesten detter av stolen. Julaften hvor jeg lper opp trappen med nattdrakten p og dyna under armen. Alle lysene er av uten om juletreet og julestjerna i vinduet som lyser s fint nr jeg kommer opp. Under treet hvor det ligger to gaver fra nissen. En til meg og en til min bror. Jeg river opp pakken- tar med den og julestrmpen som er full av snop og benker meg forran tven og julemorgen gr p. Jeg elsker det. Klokken nrmer seg Askepott tid og hele familien er p plass. Vi ler. Vi er sammen. Vi koser oss p det sterkeste. Etterp er det tid for dusjen og finstasen. Kirkeklokkene ringer og vi sitter p 3 rad til hyre for alteret. Vi grter nr 'deilig er jorden' spilles- akkuratt nr krokkespillet starter, og vi er lykkeligere enn noen gang. Den flelsen. Derretter er det et lite styr av en annen verden for potetene ikke er klar samtidig som resten, men nr middagen str p bordet renner det vann i munn. Etter middagen blir det oppvask for hnd mens bror og ssterSasja nesten ikke klarer vente mer for pne gavene. De lper rundt, hvertfall sasja.. S etter gavene er plasert i hver vre hauer spiser vi litt kaker og tar godnatt. Det er den beste dagen i ret.

Julen er for barna. De sm sjre. Eller for de som ikke har opplevde den kalde kulden i sjela si. De som velger og se forbi og de som ikke vil trekke realiteten til seg. Det er ikke meg. Jeg ser bare det fle. Og si gjerne jeg er egoistisk. Si hva du vil om meg. Jeg hrer deg. Og begraver meg. Men jeg mener alvr. Jeg klarer virkelig ikke sett ord p hvor ekkelt det er og ikke kunne fle, smile, le. Jeg er en forbanna bra skuespiler og gjr det som forventes. Jeg str opp og sminker den p- helt inn til beina. Je gjr bare det som forventes. Jobb- skole- sossialisering. Alt bare for din skyld. For verdens skyld. Ikke at jeg ser meningen hvorfor det skal vre s viktig at jeg gjr det. Men jeg gjr det. For det siste jeg vil er og skuffe mer enn jeg allerede gjr. Jeg har ikke flt glede siden jeg satt meg p flyet til paros. Jeg har ikke flt kjrlighet brenne siden ifjord. Jeg har ikke kjent ekte savn, hat, redsel eller andre ting man kjenner p. JEG VIL. jeg vil kjenne sorg. Jeg vil kjenne varme av lykke. S si meg. Nr du kommer hjem til en du er glad i, eller er borte fra noen. Kejnner du et savn eller en glede. Kejnner du at du blir sint eller veldig glad nr dere mtes eller nr du ikke ser denne eller disse menneskene? Tenkt deg at det den flelsen skulle gtt bort og du skulle bare flt deg som en pose med bomull. Verken varm eller kald. Bare fyldig, men med masse luft. Men du fler deg litt kvaldt. For bare tenk ha bomull p tunga. Det er slik jeg fler flelser. Jeg vil s veldig grte. Fordi jeg kjenner det er trist. Men n grter jeg fordi jeg har smerter av legerellevante rsaker. Jeg grt faktisk for frste gang her om dagen fordi noen sa noe jeg flte var s uretferdig. Ikke direkte uretferdig mot meg. Men for andre ogs. Jeg kjente ikke mye. Men jeg grt. Det ga meg hp. Jeg skal komme meg gjennom denne perioden ogs. Selv om du ikke tror meg. selv om du ikke kan se min sykdom. Jeg er sterk. Jeg har ikke mistet siste prosenten av hpet enda.

S ha en riktig god jul. Ikke bli s forbanna skuffa over gavene. Ikke bli lei deg om det var feil. Bli glad for at noen har brydd seg om stresse seg ut i de jvla kaotiske butikkene og brukt den jvla lnna si p akkuratt DEG. smil. Du som kan. Smil smitter sier de. Vr glad du fr noe, for du fr faen ikke noe av meg. ingen. ingenting.



skutt pfugel

Livet mitt er s meningslst. Jeg er s tom. Jeg har ingen flelser igjenn. Jeg er s plukka frahverandre til mikroskopiske deler. Jeg har ikke annet enn den ptatte falske maska. Og ingen klarer ta den av. Jeg vil ikke slippe noen til under huden p meg for og montere de sm delene sammen igjenn. Selv ikke jeg klarer det.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjre. Med meg, eller med livet. Livet er s meningslst. Og det er ikke en eneste kreft som stritter imot og vil kjempe mer. Jeg har gjitt opp det og prve reise seg. Jeg orker det ikke. Jeg orker bare ikke falle igjenn. Jeg er som en skutt pfuggel..som holdes i kunstig live.

Jeg har gtt livets (harde) skole. Ikke mange kan si de har opplevd det jeg har, men hva faen har forrtiden og si for fremtiden? Om man vil ha ett ok liv br man vell se forbi fortiden. Det er hvertfall det jeg sier til alle andre og megselv. Men hva hjeler det nr fortiden er din ntiden. Fortiden kan kanskje delegge degselv, men forfaen ikke kom prv delegg andres fremtid med den. Alle har bagasje. Og noen reiser med overvekt og m betale for det. Det kan ha en hy sum. Men du trenger ikke skrike s forbanna hyt ut om det. For sikkerhetsvakta gjir n faen i det. Du fr ikke vre med p reisen med mindre du betaler. For flyet gr uansett. Med eller uten deg. Jeg velger gang p gang vente p neste fly. Men jeg blir bare stende igjenn og se p alle andre som sleper bagasjen p rullebndet og hopper ombord p flyet. Flyet som skal ta de videre.. Jeg str igjenn i avreis-hallen med bagen i hnda og stirrer ut p de som drar. Flyet gjr seg klar-og letter.drar. Mens jeg, jeg str igjenn og vinker mens trene bare triller. Det eneste jeg ser er speilbildet av megselv i vinduet, ut mot de som klarer og dra.

Jeg skjnner men skjnner ikke hvorfor jeg fremdeles str der. Jeg skjnner ikke hvorfor jeg skal ha de tankene jeg har, og hvordan jeg har blitt s flelsesls. Jeg er iskald, som frost. Men later som jeg er en vrbris. De gangene jeg klarer g fra mine fire vegger, tak og gulv, er jeg s liten - i forrhold til den store verden jeg lever i. Jeg som nsket og bli noe stort har blitt til den minste. Jeg ser ikke gleden i den eneste ting. Fordi alt jeg ser er bare falskt. Verden er falsk. Det er som noen bare skriver ett manus p hvordan det burde vre, s gjr alle slik som forventes fordi det er skrevet. Prver og vre hyggelige mot mennesker de gr snakker drit om i neste akt. Prver og dele, for s og si at de er grdige. Verdenen jeg lever i er bare lgn. Jeg er bare lgn. Jeg later som alt. Omtrent. Jeg later som jeg er fornyd med meg selv. Jeg later som jeg har det bra. Jeg later som at jeg ikke skjnner ditt skitne spill. Jeg later som jeg har flelser som kan bli sret og motsatt. Sannheten er at jeg ikke fler en dritt. Jeg fler ikke ditt falske tryne feie over meg. Jeg kjenner ikke kjrligheten jeg burde hatt for deg, heller ei kjrlighets sorgen. Jeg kjenner ikke hatet jeg har for dere. Jeg kjenner ikke lengre smerte du har gjitt meg. Jeg er s tom. Det eneste jeg kjenner er en flelse av at n burde jeg virkelig flt noe. Kom ann. Press frem noen trer se om du blir lei deg. Men trene hjelper meg til bli lettere og gjre mer plass til enda mer tomhet. Det er deilig.

Jeg vet ikke om jeg er klar for juleferie. Jeg vet ikke om jeg er klar for dra fra mine trygge fire vegger, hvor jeg gjemmer meg hver eneste dag. Der hvor ingen leter og derfor heller aldri finner meg. Jeg vet ikke om jeg er klar for dra til den byen jeg hater. Hater mer enn noe annet. Den som gjir meg ekstreme mengder angst bare av tanken. Jeg vet ikke om jeg er klar for mte menneskenne i den, eller tingene. Rommet mitt. Jeg vil ikke, men som alltids skal jeg kare det som er aller mest forventet av meg. Jeg skal klare det. Jeg skal g p jobb hver dag. Jeg skal spise hver dag. Og mest sansynelig m jeg prate med folk hver dag.. Jeg blir kvalm. Jeg m faktisk spy. Jeg vil grte. Jeg vil tmme meg for gji bedre plass for tomrom. Jeg vet ikke om jeg er klar. Gardermoen. Hjem. Jobb. Mennesker. Venner. Familie. Jeg vet ikke om jeg klarer det.

Noe jeg bruker mye tid p er finne neste ting jeg skal endre p. Hr, hud, negler, lepper, pupper, vekt. kropp.kropp.kropp. Jeg prver og finne lsninger p hvordan jeg skal klare gjre noe. For det er jo ikke slik at jeg klarer g p treningsenteret heller. Men jeg har ftt det for meg at om jeg endrer helt utsende og kropp, kanskje ser ut som en helt ny. Vil gjre meg ny inni. Det jeg gjr p utsiden vil ogs endre noe inni. Det er hvertfall det jeg tror og prver p. HELE TIDEN. men det har ikke skjedd noe til n. S slangt. ingen ressultat..

Jeg vet ikke hvordan det skal g og f liv i en skutt pfuggel. Men jeg hper en dag at den bare vkner opp med ingen indre skader.

Snakkis i Haugesund om f timer...

i evigheten

Hele livet er full av forventninger, hp, ml, nsker og drmmer. Hva du vil ha, hva du nsker deg mest. Mest av alt, hva er det?
Mitt nske har alltid vert og bli trodd, hrt og bli sett. Tatt p alvor er noe jeg bare hper p.
Hele livet er full av skuffelser og nedturer. Men skal det ikke vre en form for sttteapparater, eller noe(n) som skal ta i mot deg nr du faller? Det er alltids noen som setter plaster p skrubbsret til ett barn. Men det er f som kan lege srene p sjel og hjerte. Det er oppskrytt at tiden leger alle sr. Det er oppskrytt vre pen. Det er oppskrytt leve, til tider.

Hvorfor sitter jeg med den flelsen av at det er best holde kjeft. At du ikke vil plage andre med det du har p hjerte som gnager hull p sjela.
For meg handler det mye om svikt. Svikt fra megselv og fra 'alle andre' rundt..

Barndommen skal jeg ikke snakke s mye om.. for det er litt for vanskelig


Men fra jeg var liten og ha en mage som IKKE fungerer. Mer smerte har jeg ikke sett for meg at noen kunne ha takla uansett alder eller hvor 'sterk' du er. Inn og ut p sykehuset. Utallige tester opprasjoner og netter p sykehuset. Men ingen svar og de gjir opp p deg hver gang du drar fra sykehuset etter noen netter der. S begynner de helt p ny og hele regla ommigjenn nr du fr et helvette med magen. HVER FORBANNA GANG. Jeg sier 'jeg har alltid vondt men noen ganger er det s vondt at jeg ikke vil leve, jeg vil heller ta livet mitt n enn ha det slik i 17 timer til n og det kommer tilbake' Det eneste sykehuset har gjort er utelukke. Jeg er for ung for det ene og det andre. Men hvordan kan de si det nr det er bevist at jeg faen har ftt ting KUN 2 fr ilpet av ret i norge? Er det ikke da p tide og se utenfor boksen eller sende barnet som vil ta livet sitt istede for leve med smerten. Og denne smerten har jeg enda. Vet aldri nr det setter inn for fult. Men det er noe der hele tiden men i mindre grad. Du er redd for spise. Du er redd for vre borte fra mamma. Du er redd for ta de sterke pillene du har ftt p evig resept, fordi de ikke hjelper i det hele tatt. Jeg har vurdert s mange ganger ta overdose p disse pillene. Hvor de har vrt ndt til tatt meg inn og f fingeren ut. og ta meg p alvr. For dette holder jeg ikke ut. Jeg vil ikke ligge enda en natt i volda p gulvet vrenge meg i smerte uten ha noen der. Men samtidig vet du at hva gjr det s om noen er der? Nr ingen er villig til ta deg p alvr.

Skolen har vrt det som har gjitt meg angsten for fult tror jeg om jeg skal sette ord p nr det gjikk galt. 5 klasse. Mye hadde skjedd i livet, magen var ett faktum som var vanskelig ikke tenke p. Var mye syk og hjemme. Og kunne nesten ikke vre med venner i denne perrioden av livet. Nr jeg tenker tilbake p dette ret husker jeg bare meg selv sittende i kjellerstua eller p rommet mitt. Enten satt jeg under dyna s p barnetv hele dagen for det var det eneste jeg klarte ellers l jeg under dyna og grt. Av smerte og angst.
Nr du gr i 5 klasse er det forventa at du kan lese, skrive, matte og alle andre fag skal g p skinner. INGEN fag gjikk p skinner. Jeg kunne ikke lese. Jeg kunne ikke skrive riktig. Men jeg skrev nydelig vakkert. Men hvem s det? Hvem s at jeg hadde en finmottorikk som ingen andre. Men hva hjelper det nr lreren ber deg lese hyt fra hjemmeleksa eller lese det du hadde skrevet i boka di hjemme nr du faen ikke klarer lese det? Jeg kunne lese bra inni meg, og det syns jeg fremdeles at jeg kan. Men for faen det er bare tull. For jeg leser ikke rasktnok i forrhold til hva som er forventa av alderen din. Jeg grua meg til skolen hver dag. Jeg var livredd for at jeg mtte lese hyt eller gjre noe med ord.. Jeg hata ogs lreren min mer enn noen kan forst. Jeg flte jeg ble mobba av min egen lrer. Hun ville virkelig ta meg. Hun s ikke problemet mitt verken p hjemmebane eller skolen. Hun sa alltid nr jeg mtte lese hyt, Karoline? har du ikke lest p leksene dine? S tenkte jeg for meg selv.. jo jeg har lest. Men jeg har faen ikke gidda lese det mer enn en gang, for jeg husker ikke hva jeg leser og forstr ingenting av handlingen. Hun trodde hver gang jeg bare satt stirra ut i klasserommet at det var for jeg ikke gidda jobbe. Men jeg viste knapt at jeg bare satt s ut i lufta. Jeg kan fremdeles sitte i timevis bare se ut i lufta. Jeg kjeder meg ikke. Jeg bare forstr ikke hva som skjer rundt meg av hva de snakker om. Men ble jeg noen gang testa? Ble jeg noen gang tatt p avlr? Det eneste jeg fikk var en time i uka kanskje hvor jeg fikk vre med ut p ett rom hvor en annen lrer skulle lese teksten s skulle jeg lese etterp og fortelle hva vi hadde lest. Sammen med 2-3 andre. Jeg hadde ikke sjangs til gjennfortelle hva det handla om. Jeg klarte knapt f ut ordene som sto der sort p hvit. Likevell ble det ikke noe bedre av vre med p disse timene. Jeg ville heller ikke vre der. Jeg flte meg bare enda drligere enn alle andre og som ett enda strre 0. Jeg klarer enda ikke sprre om hjelp nr jeg ikke forstr det. Jeg vil ikke vise at jeg ikke kan! Jeg vil vre like god som alle andre. Helst bedre. For det er det som gjr at du skal lykkes. Jeg kom meg gjennom barneskolen- svidt men p ett pungt der i livet var jeg sikker p at jeg skulle d. Jeg hadde bestemt meg. N orka jeg ikke mer. Jeg kunne ikke se for meg at jeg skulle klare livet. For skolegangen forventa allerede mer av meg enn hva jeg kunne klare. Jeg vet ikke hva som skjedde som gjorde at jeg ikke tok livet mitt da. Men jeg var s nr uten at noen viste. Ingen s eller ville se. Ungdomskolen var jeg i en helvettes opprrsperriode og gjorde ting jeg angrer p ovenforr foreldrene mine. Men jeg kom meg gjennom denne perrioden ogs p skolen. Men Hva faen, Jeg m jo g enda mer p skolen om jeg skal bli noe her i verden.. Jeg kan jo ikke sitte p gata resten av livet og jeg fikk alltid hre men du vil jo ikke sitte i kassa p matvarebutikken for resten av livet heller! Men det er jo noen som m gjre det ogs! Ellers fr du ikke mat kjre deg. S jeg syns ikke det hrtes s ille ut. Der er det ingen som forventer at du skal ha topp karrakterer. Vidergende var helt ok, jeg slet meg gjennom det. Men ingen tok tak i problemet mitt der heller selv om jeg prvde fortelle de hvor mye jeg slet med lesing skriving. Ikke fr siste ret mitt p pbygg fikk jeg endelig ta en test p grunn av en fantastisk norsk lrer s mer enn en elendig elev etter ha strket p alle slutteksamnene. P denne patos testen skra jeg lik 0 p alt og jeg ser bare at det str AMBE SUNDFR p ressultat lefsa jeg fikk i posten. Karoline, du kan ingenting.
Men jeg sto da jeg tok opp eksamen p ny. Det ga meg ikke nytt mot men det viste at jeg hvertfall kunne klare noe. Jeg tok ett r fri for jobbe reise jorden rundt. Det skjedde ikke pga livet endra seg igjenn. Og depresjonen av ett brudd kan virkelig ta innersvingen p folk.

Jeg klarte reise meg og begynte p hgskule med nynorsk og MER arbeid enn jeg noengang har vrt borti. Men forskjellen var at jeg lrte faktisk noe. Jeg lrte noe nytt hver eneste dag. Jeg gjorde ting jeg likte. Jeg hadde det bra som aldri fr p skolen. Lrerne var mennesklige og jeg flte de ble min familie som ville ta vare p meg og hadde troen p meg. Men hva skjer s. Lesedelen og skrivedelen kommer igjenn og tar knekken p meg. Forskjellen er at jeg n har pappirer p det. Men hva gjr det for en forskjell ? Ingenting. Du fr ikke velge om du vil ta det p en annen tillpassa mte. Du m gjre det samme som resten av studentene. Du blir retta og sammenligna med mennesker som ikke har skrive og lesevansker. Du blir vurdert ut fra samme krav som dem. Da skjnner jeg ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Jeg vet jeg kan det vi skriver i praksiss. Jeg vet ogs at jeg er en av de beste lrerne som kunne ha blitt utdanna. Men jeg tror ikke jeg blir lrer n nr jeg ikke kan skrive oppgavene jeg fr. For praksissen har ingenting si om du ikke kan skrive det p pappiret. Jeg vet ikke hva jeg skal gjre i det hele tatt. Jeg vet at ikke hele systemet skal rette seg etter lille meg og bare meg. Men da kan ikke sammfunnet og regjeringen forvente at alle skal utdanne seg for f en jobb. Jeg vil gjerne jobbe. Men om det tillsier at jeg m stryke gang p gang. bli mer og mer depprimert, Slite mer og mer med angsten som driver meg til vannvidd. Ut i det sinnsyke og ikke ha forstelse for det en gang. Da er det ikke rart selvmord er en av de strste rsakene til dd i norge etter sykdom. Det knuser traffikk ulykker og i det hele tatt. Jeg syns ikke det er rart i det hele tatt. Det er ikke egoistisk ta selvmord. Det er egoistisk ikke se at folk kan gjre noe slik og ikke har forstelse for det. Klart det er vondt- men tror ingen kan forestille seg hvor vondt de er leve med segselv nr enn kunn ser seg selv som misslykket.

Jeg er skuffa av at ingen tar det serrist nr du sier du ikke klarer vre sossial akkuratt den dagen. Nr de bare skyter ut at du skal ta deg sammen og tenke posetift. At du ikke har forstelse for at ikke alle kan trene hele tiden. At ikke alle klarer g p jobb nr de burde. At ingen har forstelse hvor smalt noen kan leve. At ingen forstr at noen ganger hjelper det vre alene, komme seg bort BORT FRA DEG OG RESTEN som maser om tenk fremmover nr du ikke ser noe fremmtid. Nr ikke en ganng psykolog klarer f deg ut av di ega suppe. Og de rundt deg ikke forstr hvorfor du trenger g til psykolog. Det har du ingenting med om du ikke kan late som du ser at noen mennesker sliter meg seg selv. For det blir som de som har spiseforstyrrelser. De ser ikke selv hvor tynne de er. Snn er det nr du sliter inni deg, med hjernen, med hjertet og sjela til sammarbeide og verdsette at du er du og du har ftt et liv p denne 'vakre jord'. Men om du for eksempel har problemer med spiseforstyrreser ser hvertfall fork at du har det (som oftest) de trenger ikke sprre eller forst hvor jvli du har det, for du vil neppe forst. Men det er ingen som ser om du virkelig har det vondt inni deg.

Jeg klarer ikke slutte grte. Jeg vil skrike. Jeg fr ikke puste. Jeg fr ikke sove. Jeg er helt p kjret. Jeg sitter p stskinner som kjrer meg i 400km inn i en stlvegg som vil ta knekken p alt som er igjenn av meg. Det er en evig ung sirkel. Hver gang jeg har en bra dag, bra hva som helst er jeg redd jeg skal falle tilbake,. Og nr det har gtt s langt at jeg tror jeg er utav det kommer det noe stort som plukker meg helt fra hverandre med et vindpust. Jeg vet ikke som skjer eller hvordan det skjer men det skjer gang p gang, Jeg vil fortelle folk at jeg ikke har det bra. Men later heller som jeg er lykkelig nr jeg er blant mennesker. Bare for spille en som deg. Gjerne ett bra menneske som er villig til bli ett forbilde, jobbe hardt og st p. Men det er nettopp det du ikke klarer men fr bare mer angst av fortelle folk om det. Enda mer deprimert av ikke vre god nok. Enda mer deprimert fordi du ikke klarer leve nr 'alt' str tilgjenngelig for deg.

Jeg vet ikke langer hvor jeg skal gjre a meg.. Jeg vet ikke hvor jeg skal hjemme meg lengre. Jeg er s redd at jeg ligger bare skjelver. 'Styggen p ryggen er blitt en av mine nermeste..' onklP er full i vistomsord <3

Mine diamanter

det var en gang-da jeg var liten... bde n og da.. min opfattelse av venner virker tiltider anderledes en andres opfatning.

Jeg har aldri flt p det s forbanna mange venner at du knapt husker den har vrt s viktig. S lenge jeg hadde mine venner som jeg var glad i, og de hadde det bra- var det som betydde noe for meg. Det viktigste jeg ser i et vennskap er kanskje det at alle kan vre segselv, at det faller naturlig og vre sammen. Alle dager trenger ikke vre en solskinshistorie, men at jeg kan se tilbake og huske de best og le av det som ikke var s hyggelig da.

Det og vre i et forrhold er ikke alltid lett- og det suger om det blir slutt og du ikke har passa godt nok p de vennene som betyr mest for deg. Etter at jeg ble singel har jeg skjnt et pra ting her i livet (syns jeg selv hvertfall) uansett om det er gutte eller jentevenner enn har s skal en ikke kutte de ut fordi du plutselig ble sammen med en du tror kommer til vre din for alltid.

jeg ser p (ALLE) min venner som mine sm diamanter som skal og m pusses for at de skal gidde pusses litt p meg ogs. Jeg vil ikke miste noen av mine diamanter, for er dere klar over hvor dyrt det er med diamanter? Det er ikke noe man kjper hverdag.

Det som er gy er at ingen av mine diamanter finnes like. De kan ha noen like sider. Men helhetsformen er helt forskjellige fra hverandre. Jeg er s glad for alle diamantene jeg har, og kan jeg si det, s sier jeg det s ofte jeg kan at jeg er glad i dere, eller viser hvor mye jeg verdsetter de. De strler alle sammen.

Men en ting jeg ikke skjnner med disse fantastiske glinsene tingene jeg kalder for diamanter (her-n) at de kan vre s skarpe at du noen ganer skjrer deg p de.

At et menneske er unikt og ikke likt deg tror jeg de allerfleste har ftt med seg, og alle tar sine valg om hvordan de vil leve livene sine. Hva de velger og f utav det. Om det blir langt eller kort. Om du blir gammel i raserfart eller aldri vokser opp. Om du vil bli gud eller Satan. Hva du str for er jo bare valg du tar for degselv og din egen del? Det er ikke meningen at andre skal tenke s mye over hvordan du velger og leve? Syns det er slitsomt nok og fokusere p mitt eget liv om jeg ikke skulle begynt legge meg oppi mannen p gata eller en av diamantene mine. Jeg mener selflgelig ikke at du ikke skal bry deg som medmenneske- men det er lov og la alle f vre segselv og finne ut hvem de og du vil vre selv.

Hadde jeg vist at det ikke er bare-bare ha venner, s tror jeg jeg hadde snudd i pningen til mamma sagt, NEI, jeg vil heller vre en sommerfuggel takk.

For hvorfor er det slik at noen, noen av oss som lever p samme planet skal ta selvmord fordi slike som du og jeg kan vre s fle? Hvorfor fler ikke jeg det er retferdig? Eller at fordi du har noen venner som ikke er akseptabelt for andre skal du bli kutta ut? Er det ikke en grunn for at dere var venner frst? Alle kan ikke vre venner med alle. Men jeg tror alle kan vre hyggelige/ vennlige allikevell.

Jeg gr p gata og tar megselv i se i bakken nr jeg gr. Jeg tenker til megselv:' Hallo rvhl! se opp smil til de du ser p din vei. hvorfor ikke si hei? hvorfor er det s vanskelig og nyte det som er rundt deg? mennesker, natur, dyr, smaker dufter-alt som finnes m jo kunne nytes p ett vis? Det er ikke s jvli fett og vre en skygge folk lper forbi.

Om du er i butikken s vet jeg som var 'kiwidama' eller 'LIEAMANDAjenta' at et hei, smil, ja kanskje til og med en hyggelig sammtale tilbake gjorde at jeg ville spre mer glede. S selv ikke undervurder smilet du gjir kassadama nestegang du handler. For alle de gjr en jobb for at du skal f mat. Hus, bil, bedre helse, god skolegang eller hva yrkesmann/dame du mter p yter noe for DEG. Er det ikke litt flaut og ikke gji noe tilbake? Noe s lite som et lite gratis smil engang?

At folk ser deg og kanskje ikke bare dmmer- eller ikke ser deg i det hele tatt kan vre vondt. miste venner kan vre vondt. Og ikke ha venner kan vre vondt. Tenk p hvordan du vil at dine vennes skal vre mot deg, dine medborgere, familie og hva det en mtte vre. Ondskap blir du ikke fdt med (tenker jeg)..

takk!

Guuuurimalla s rart dette var. Folks reaksjoner. Herregud. Tusen takk alle som har tatt dere tid til lese mitt tankeutbrudd. Og en enda strre takk til alle dere som har tatt kontakt med meg, sendt meg melding, ringt, kommentert p bloggen og i det heletatt! Dere er virkelig fantastiske mennesker.

Men meningen med innlegget var bare og f ut all min frustrasjon. Eller en del av den. Og jeg mente virkelig hvert eneste ord. Jeg var ikke ute etter sympati, trst eller at folk skulle fortelle meg at jeg er flott. Jeg ville f folk til og lese det og kanskje f en tankevekker. Lukk opp ynene verden, vil vi ikke ha ett bedre sted og leve? Det vil jeg. S jeg skal selv jobbe med ting som kan gjre verden til ett bedre sted.

takk igjenn! <3

-K

Ja jeg spiser sjokolade og trykker i tryne.

"Skal du spise den sjokoladen, den kaka eller den middagen? Trodde du trente jeg" Trodde du trente jeg. Den setninga der spyr jeg snart av. Eller "skal liksom trene s mye men du spise bare drit, det er ikke sunt" Om det er sunt nei. Men du spiser sjokolade du ogs, gjr du ikke? Du hrer aldri fra meg med mindre jeg immiterer deg si de ordene der. For vet du hva. Det er ditt valg hva du legger p den tunga og velger hva du svelger. Om du velger og leve p salat og bare "sunne" mltider s er ikke det sunt heller i lengden. Bare vent s har de forska p det og skrevet en artikkel i VG i morgen. Over natta endres hva som er sunt og ikke. Hva som er "bra" trening og hva som "ikke" er bra trening. Men vet du hva, du har ingen grunn til og kommentere hva jeg spiser. Jeg spiser det jeg vil for jeg VIL. Jeg VELGER det. Sier ikke at verden bare skal leve p drittmat bare for det er godt. Men du vet virkelig ikke hva jeg putter i meg i lpet av en dag, bare for jeg spiser sjokolade akkuratttt nr jeg er med deg en gang n og da. Hadde du vist hva jeg spiser hadde du neppe sagt noe. Men jeg er dritt lei s jeg skal fortelle deg.

Helt fra jeg var en liten ert til har jeg slitt med mageproblemer. Jeg kunne ikke spise noe uten at jeg fikk vondt. Og frykten for hvor store smertene skulle bli etterp var enorme. Jeg har alltid vrt smspist men likevell alt for glad i mat. S det og slutter og spise for og sulte meg har aldri vrt en tanke. Men ettersom jeg spiser og fr vondt er det jo klart du ikke vil utsette deg for den faren hele tiden. Sykehuset ble mitt andre hjem for meg og for familien min. Det er ikke srlig fett nr enn er liten kid og vil vre som alle andre og bare ha venner og unng mobbing. Det var vanskelig ass. Jvli vanskelig. Nr jeg begynte i 9 klasse skjedde det en forandring. Jeg har alltid drevet med aktiviteter, leke i skogen og lping har vrt min store kjrleik. Kneet mitt satt en stor grense p hvor mye jeg kan drive med dette, og jeg begynte og gji FAEN i magen. Jeg fikk mer vondt og oftere. Jeg la p meg. Og s friskere ut. Jeg fikk former som alle andre og fikk kjreste. Livet burde bare smile. Men det gjr ikke det alltid. De dagene jeg har vondt i magen, skal du vite at det ikke er langt unna fr jeg gr i skogen henger meg, hadde jeg bare kunne reise meg. Det gr ikke lange fr jeg begynner og tenke p om jeg skal ta overdose med de steke medisinene som skal lindre smerten men som ikke gjr det for de er utav kontroll og du m legges inn p sykehuset hvor de tar seg av dosseringen av smertestillende. Dette er ikke engangstilfeller, men rein vane nesten. Jeg ligger p badet. Vrir meg i smerte. Skriker, grter, brekker meg, spyr. Ingenting hjelper. Sykehuset hjelper ikke. Jeg er for ung. De vil ikke gjre noe. De vil bare vente. Og er alt denne smerten vert det fordi jeg spiser? Svaret er ja. For jeg vil ha det bra mens jeg faktisk lever. Du vet aldri nr det er over, og je vil ha kvallitet i hver og eneste dag jeg har.

For ett r siden da jeg ble singel fikk jeg det for meg at jeg skulle begynne og trene mer. Enda mer. Mer til det ekstreme. Veige maten min. Telle kalloriene. Mlet var og ligge p 5-600 kallorier inntatt per dag etter jeg var ferdig trent. Hadde jeg ikke trent ned til det i flge kalloritelleren mtte jeg opp igjenn p treningsenteret og jogge noen killometer eller gjerne en mil. Det gjikk meg til hode. Jeg fikk syke tanker. Om kroppen min. Den som jeg ikke burde tenkt p. For jeg burde tenkt p flelsesruchet som pste gjennom meg. Men det er jo bare sunt og trene. Ja, men nei. Alle ser ikke hva du gjr og ingen vet hva som svever vegg imellom oppe i hode ditt. Det er det bare du som ser og sliter med. Jeg kan ikke si at den perrioden var en sunnere livstil enn den jeg har n. Jeg ble gal. Jeg ble sykt lei meg av se meg selv naken i speilet. For sm pupper og rompe. For stor mage, lr og armer. Jeg ville virkelig ikke se det. Jeg ville heller bytta kropp til en dinosaur enn g i min egen. Jeg var flau. Hvorfor er ikke jeg like flott, vakker og pen som alle andre. Alle andre skinner som soler rundt meg, mens jeg gr bare rundt her og presser frem ett smil. Trene trilla hver kveld fr jeg sovna. Jeg spiser for mye. den tanken var svaret mitt, selv om kanskje ikke kalloritelleren min sa jeg hadde spist noe srlig hele dagen. Men det stedet jeg lever i n. Her og n, hvor jeg nesten har klart og funnet meg selv. Her oppe i Volda. Er den personen som prver og g p trening hver dag. Helst 3-5 saltimer om gangen fordi jeg sliter enda med og legge fra meg angsten om det og ikke trene nokk og angsten for og bli stor. S gr det greit n og ikke g p trening en dag ogs. Jeg spiser mat. Ikke s mye varriert. Men jeg spiser, uten og telle kalloriene. Men jeg spiser skjeldent middag, skjeldent mer enn 1-2 mltider om dagen. Fordi jeg ikke har rd til mat. Mens andre dager kan jeg f for meg at jeg bare trenger og sulte i noen dager snn jeg kommer p rett kjr igjenn. Noen ganger. Det er for det er vanskelig og slippe gale vaner og tankepresset. Og JA jeg gr p for mange forbrenningspiller. Men det hjelper meg til og fle meg trygg. Hres sikkert sprtt ut for deg. Men det blir p en mte som en beroligenes pille. Jeg kan spise sjokolade en dag n og da nr jeg er med venner for sjokolade gjr faktisk mennesker mer lykkelig, det har de skrevet om i vg faktisk. Og ja kjper jeg frst mat ute s TRYKKER jeg den i TRYNE for etter og ha blitt student skjnner jeg hvor lite penger det faktisk er til mat og har slutta og kaste rester som jeg ville gjort hjemme. Dagen min gr mye til mattanker, treningstanker kroppspresset jeg har til meg selv og alkoholdagdrmminga. Jeg gleder meg alltid til helga, for da belnner jeg med med og g ut siden jeg har vrt s flink og trene, spise lite osv.

Jeg ligger ofte hjemme og grter i senga, nekter og reise meg. nekter og se meg i speilet fordi du ppeker hva jeg putter i kjeften min. Jeg gr ofte grtende hjem fra byen fordi jeg tror det er sant det du sier om mine spisevaner at jeg er styggere enn alle andre. Jeg tror p hvert eneste ord av hva du sier fordi jeg har slitt og brydd meg s mye om akkuratt hva jeg putter i meg nesten hele livet. Jeg vet knapt hvordan det er og tenke annerledes. Posetift om sin egen kropp, tror jeg kanskje det skjer en gang i mneden. Men dette er sikkert normalt for alle. Bde jenter og gutter uansett alder.. Jeg vet ikke. Har ikke spurt noen. Kanskje om jeg hadde spurt de hvorfor de spiser den plsa p Statoil om de hadde turt og konfrontere meg med hvor uhffelig og personlig ubehagelig det var, NEPPE. Jeg trr hvertfall ikke si noe. Jeg bare grter innvendig og tenker tilbake p alle de vonde rene jeg har hatt med mat, og at jeg kanskje ikke forkjente og nyte den isen likevell. Noe som jeg i utganskpunktet tenkte og gjre.

Dette er hva du kanskje ser av meg

Dette er det jeg gjr med meg

Trener, trener trener. Jeg blir ikke tynnere. Men kroppen min blir hvertfall friskere, bedre og sunnere inni og bedre lifskvallitet, det er en fantastisk flelse. Og jeg fler meg heldig som kan bruke kroppen min aktivt p denne mten.

Vanlig dagsmatplan for frken Sundfr er kanskje typisk slik: (om du lurte..)

Forkost: 0 Lunch: en brdbit, rundstykke fra kantina eller hjemmelage pizzabolle. Middag:0 Kvelds etter trening: wock mix + kjtt. og kanskje om du er med meg s unner jeg meg en sjokolade :)

drikke: kanskje vann. kanskje en kopp te og har jeg nettoppp ftt stipend kan jeg ta litt juice. Det er ca min greie. Hver dag. S ikke kom og si jeg er s usunn. Det som er usunt er det som ligger i hode mitt. Det at jeg ikke spiser regelmessig, varriert eller noe er mer farlig for meg enn akkuratt hva jeg spiser. Jeg vil bare bli like fin som deg. Derfor trener jeg rva av meg. Men jeg trener jo s derfor burde det g fint og spise en sjokolade. For jeg trener den bort. Men du spiser kanskje ogs sjokolade, men kanskje nr jeg ikke er det, trener du?

Jeg vil bare ikke tene mer. Jeg vil bare ikke grte mer over kroppen min. Bare for jeg vil se ut som en instagrampike. Jeg vil bare vre lykkelig og ha det bra mens jeg lever og ikke andgre p ting jeg har gjort og ikke de tingene jeg ikke gjorde. Men er du en av de som kommenterer andre, slutt. Du burde ikke gjre det for om du slutter med det gjr det kanskje dagen til personen lettere. For husk det er du som tar valgene om hva du spiser uansett strrelse s du trenger ikke andres mening om det hele tiden.

"Alle" vil ha en flamme, men "ingen" vil brenne seg.

N skal jeg vre rlig med meg selv for frste gang p alt for lenge. Karolinie, det er faktisk frste gang du har slappa av med din egen sjel uten binde deg, stresse eller tenke for mye. Det er s deilig! Jeg ante ikke at klare la noe g var s deilig etterp.

Det vondeste i mitt liv var og vre alene, uten deg. Det var vondt st opp, vondt spise, vondt vre med venner, vondt se deg ha det bra. Alle tankene og alle teoriene jeg hadde rev meg mer og mer ned. De var s vonde. Jeg skjnner ikke at jeg lot deg f meg tilbake hver daga og gang det passet deg, at du ikke ville ta vare p meg nr jeg trengte det. Jeg ville nesten legge kniven p strupen p de tyngste dagene. Du viste hvordan ting var. Du viste hvordan jeg var. Og du var god til og spille p det.

Uansett hvor mye pappa, venner eller slekt sa jeg mtte legge deg fra meg og heller vre med de som verdsatte meg. Da lp jeg enda raskere tilbake til deg. Du var min trygghet, min beste venn, mitt alt. Men vet du hva Karoline, etter forgje uke ett at dere tok ett endelig oppgjr etter 1 r. ("singel" hehe-som du likte si?) Jeg har aldri hatt det s bra inni meg fr.

Jeg kjenner ikke lengre den store klumpen i magen jeg har hatt i s mange r. Jeg har ikke konstant angst. Jeg er ikke redd og har ikke hatt vondt i hode p den mten siden dette skjedde. Jeg har ikke felt en eneste tre enda og er s glad for det. Det kan hende det kommer men da har jeg andre til trke den bort for meg. Det er s fantastisk og kunne vre lykkelig med andre, og ikke se meg tilbake. Og se oss i alt jeg gjr lengre. For om du ikke vil bry deg eller ha meg i livet s hvorfor skal jeg vre lei meg for det? Det er ikke mitt tap. Jeg har kanskje vunnet den strste seieren. Min kropp er ikke bruk og kast vare p denne mten. Og det er det ingen som burde vre. S seieren er og ikke vre det om man er virkelig svak, som meg. Men n fler jeg meg s sterk. Sterkere enn deg.

Jeg tror jeg er p rett sti i livet n nr jeg har sluttet med se tilbake hele tiden. Jeg har det bra som aldri fr. Og takk mamma og pappa som ha forsttt men prvd hejelpe meg ut av det hver gang jeg er p vei ut dra til feil person. Jeg har bare en ting si, takk.

Tror du ikke at du forkjener bedre enn en som ikke har troen p dere? Alle forrhold kan skrante, det er det mest naturlige. Men det betyr ikke at det er grnnere p andre siden av enga. Men da er det ikke verdt en eneste dag med trygling, grting eller frustrasjon. For det eneste som faktisk er viktig her i verden i en slik stund, er at du klarer gjre deg selv lykkelig og gjre ting som fr deg til tenke p de posetive tingene i livet ditt. Det m ikke ndvendigvis vre og g p byen finne en ny helgen etter, eller ligge hos venner drukne seg i sorgene over en btte med is. Det som har hjelpt meg er: reising, familie, trening, studiene, og gleden over egen skaper evne. Mestring. Ingenting er finere enn mesting for meg. Finn det som er viktig for deg her i livet. Ta med deg dine verdier i sekken og dra p en reise som vil ta deg videre. Det er ikke lett, men s fint nr det skjer. Takk til alle som har prvd vre der for meg. Jeg er evig glad for at dere er mine venner og glad dere har tatt meg med p min reise til der jeg er n.

Minner er til for se tilbake p. Men det er bra og ikke stoppe bare se tilbake men frem og skape nye gleder n som man kan se tilbake p senere som nye kappitler.

har aldri vrt s glad for bare vre meg.

Volda

Jah, om det er andre der ute som meg som ikke viste hvor Volda var / er s kan jeg fortelle at det er jvli langt bort fra Haugesund.. ca 8-9 timer med bil,, og har du like uflaks som meg og mormi tar det kanskje 11 timer om du bommer p ALLE fergjene og p toppen av det hele kjrer deg vill i Volda 'sentrum' p gjakt etter hotellet... heheheh jaja menuansett veibeskrivelse (heheh hallo stedsans) Du deiser oppover i landet mot Bergen langt forbi ass hallo tror Volda ligger i midten av landet nesten og heter s mye som ja samma kan det vre hva lansdelen heter.. men er ganske nrme lesund (HALLOOO JULESHOPPING!!)

Jeg bor i en student hybel sak / blokk! Deler do med en og kjkken med flere. Det er helt greit, hadde forestilt meg at det skulle vre et JVLI problem i og med jeg SUGER p ta oppvasken- elsker bruke timevis p badet og ja ikke er s flink p organisere livet mitt mer enn p face.. MEN jeg har lrt meg ta oppvasken, skifte p senga (som jeg faktisk reier opp hver fag) bruker 0 tid p badet (kanskje siden jeg sminker meg i stolen p rommetxD men samma det) og har faen meg skrelt min frste appelsin her! OMG fler jeg har blitt s selvstendig! herregud! (oooog vasker og sorterer klrne mine SJL!!)

Tiden gr som sagt i ett og har knapt tid sette meg ned p do.. skole trening drikke Drikke DRIIIIIKKAAAAMEREEEE ! hehehe ja ass hver dag er en fest! s hjelper ikke s mye at jeg bare spiser rugbrd iste for vanlig brd bare brokkoliiiiiiii.. men men livet

Klassen min er berdens skjnneste! Fler jeg har 10 mammaer! Jeg er liksom en av de (2 minste..hahah ) men det er helt SJEF ! De kan s mye s er super gy! Og lrerne er jo bare s KJEKKE ! har aldri skjedd jeg har likt allllle fr ! a lykkelig! S er jeg bare p skolen:mandag, onsdag og fredag! resten er studie dag eller drikke dag / trening neida! m gjre lekser, jada mamma (1) !!

Tingene i Volda har bare verdens merkligste navn, som feks det bygget kantina er i heter barte kanutta eller noe snn ?! hahahah vet da faen egentlig s m jo bare kalle det for BK.. ahahhaha LOOOL

S har vi det fantaaastiske treningsenteret her ! JESUS! p mllene ser du rett inn i den syke fjellveggen og fjorden! det er s fint ! STORTRIVES der nede!! Expressen var johehehehh flaut snakke om i forrhold! hahha

Rokken er et av to utesteder her! Det er s herlig! Der jobber jeg ogs frivillig som vakt! sallan!

ja tror egentlig det var det meste! jeg har det sykt bra! seeeelv om det er slitsomt slllllltid lpe opp og ned fjellet for komme seg p trening eller skolen eller hva det mtte vre.. savner bmwenmin! zallan.

noen bilder fra galskapen her da ..

da starta turen min til volda

frste timen p shopping!

klar for frste skoledag heheheheheheh

klassen min!

faddersilje og beste Jill <3

<3

vurderer skaffe meg en snn siden jeg ikke ha elsklingen min hjemme !

<3<3<3<3<3<3<3<3

vkna etter FYLLAHELVETTE, gikk p do komtilbake og fant ut at jeg hadde satt sminkekosten min i teen..

Min frste skrelte appelsiiiiin <3 hater deg..

kona mi <3

hun heeerren ass <3

noe av det vi holder p med p skolen

fikk pakke i posten av mamma !

wiiiiiiii!!!

leire! woho

frste dagen ferdig p jobb ! s sliten

sndagstur til stryyyyyn med disse stjernene !!

verdens beste eplekake med is !! TA MEG TIL STRYN DEN SOM VIIIIIL

vakre volda

snakkis snart gngstakids

#glis



Uk gr s fort, men helg gr end fortare..

OFF! 3 uker har alt godt siden jeg flytta hit opp til Volda! Det er s utrooolig fint her. og alt er sjikkelig bra selv om det gr i gjennomsnittsfart p 100km i timen..

Jeg savner ikke hjem, men jeg savner hjemme. Folkene med samme humor, som forstr hva jeg sier.. g opp trappa snakke drit med mamma i noen timer. tulle med pappa og skremme BK ..tisse med sasja p natta og f kos hele tiden. Volda har alt men likevell ikke. Skolen er konge, folkene er sweet og livet er fint! savner bilen min, verdens fineste glis! faktisk mer enn puta og dyna mi! Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg til alle fjelltoppene her uten deg! haha! Og uten Vilde? hum! kom snn vi kan nake p hver en fjelltopp her! for ett magisk landskap!

Men verst av alt er nr jeg sier hei jeg heter karoline og er fra HAUGESUUUUUUUND.. herregud jeg hater dialekta vr.. hahahhah lol!

i morgen skal jeg blogge om hva som har skjedd siden jeg kom hit (A) hahah

alle fugler m lre fly..

Satan daaa, da var den dagen jeg har prvd ignorere hele sommeren kommet. Tingene mine er pakket ned (tilslutt-ble vel egentlig ferdig n..) og stuet inn i bilen! Flott!

Det kommer sikkert til bli dritbra i Volda. Er ikke det, men nr du sitter hjemme og ikke vet hvordan det ser ut, ikke vet om ENFORBANNA sjel som skal opp dit s fr tankel selv meg til falle av pinnen!

Jeg elsker nye steder, og gjerne med fjell og fjord! Jeg elsker nye mennesker og egentlig alt. Jeg har egentlig drmt om flytte fra haugesund siden ja barneskolen. Oslo. En stor fin hvit gammel leilighet med hyt under taket, store vinduer med breie vinduskarmer som jeg kunne sitte i med en kopp kaffe og ett pledd. Jeg skulle ha det s fiiint. Men n flytter jeg til Volda i en hybel? hvor jeg skal dele kjkken og bad (!!!!!) med andre! skyt meg! hahahha #tvangstanker.no #hatersmatting #likerdriteiifred. #fml Det er kun ett rom jeg fr som er 'bare mitt' og jeg kan faen ikke male det hvit engang... fine fargerike mbler og flelsen av at du bor inni ei ntt er jeg gaaanske bekymra for. he he.. sorry sytingen ass men HERREGUD ! ss skal jeg flytta fra ting her hjemme.. mamma, pappa (og ja Bjrn kristian.... selv om det skal bli godt slippe smattinga og den eeeevige kampen om hvor mange glss om dagen du kan bruke. SKJERP DEG. men blir litt ensomt ikke ha den daglige samtalen vr ogs da..) Sasja, senga, bilen, ja vennenemine! Herregud s redd jeg er for at dere skal glemme meg p tirsdag! bare det gir meg klump i halsen. Helvette.. ALLE FR KOMME P BESK TIL MEG! JEG STILLER MED ETT FORBANNA ROM MYYYE KJRLEIK OGSNN.. heheh faen ass...

nei, jeg pleier ikke vre redd og bekymra, men n er jeg det... 'ensom ulv i storbyen..' heheh ikke det at volda har bystatus en gang men.. hehehe neida jeg fikser...

ass bare for vise litt da, ( TAKK KJELLEN FOR ANGSTEN DU GAV MEG..)

http://www.youtube.com/watch?v=3jyR-qPLx_8 (trykk frem til det har gtt 1 min!! HR FORBANNA GODT ETTER..hehe)

ja som du skjnner s er det ikke bare bare vre en Volding.. hehe

Her er foresten kjre ruta for dagen.. hehe om du syns det ser litt langt ut og at det ikke frista snn veldig komme p besk n (for det br du) s kan jeg trste deg med at du kan ta

fly :Haugesund-Bergen og Bergen -Volda <3 <3 <3 FLOTT ELLER KVA ? hehe nynorsk OHYEE! KJENNA.. jeg kan faen ikke vanelig norsk en gang..

s hehhe snakkis bloggn! <3 ;* kommer til lage en rommvideo. ikke glem dagens anntrekk og hvor mye maten min veger senere i dag.. heheh

looool not! (kanskje romvideo da..)

livet er HRLIG..

hehehehhehe fy faen jeg kommer til grine meg ihjel n nr jeg skal si hade.. flaut. snakkis...hade, kos deg, hade. haadee. .... .... haaaaadeeeeeee




,,,,,

Og jeg er faktisk super girl! Det str p trusa mi lizom..

Aaaaamagad s stress det er med dette flytte greiene! Blir helt galen i halen! Alt som m fikses.. og jeg har ikke peeeiling p hva det er engang!! fml... Blir helt utslitt... Fikk liksom nettbank i gr!! Hallo ta litt hennsyn! Jeg er bare 20 r!!! hahahha fyfader. Jaja har hvertfall ftt kjpt inn sroooore hallokitty klistremerker til veggen/rommet i hybeldriten.. hahha KJENNAVOLDA! Dette fixer seg Karoline! HAHAHAH-HADDEJOSKJEDD

neida! Motivasjonen er p topp nr jeg sitter her i trusa det str SUPERGIRL p den ass! for da kan du klare alt! WOHO!!! anbefaler alle skaffe seg en snn!

(kjpt p kidsavdelingen p primark!!)

den beste tiden av ret, sommeren

Da var faen meg sommeren p hell allerede! Det har vrt en fantaaaaastisk sommer p mangevis!

for en tiiiiid ! s fort den har lpt fra meg! Avrusninga starter n..

<3 <3 <3

Stt

Jesus, mandagen kommer dette er mlet:

men s er det pluuutselig handletur klokka 3 du tenker faen heller, er bare 500 kalorier... MAMMAAAA?!

s kommer den forbanna kvelden og samvittigheten kommer.. men hallo :

ss er det tirsdag, onsdag og torsdag som fles slik- alt som str i hode mitt er:

men snart er det helg uansett s da har jeg jo loooov ! ( VIIIIN !!!! w kan ikke vente !!!! )

str xl

Jeg har s UFATTELIG mye fine ting i kles skapet, har faktisk flere fulle rom med klr. Men alikevell fler jeg at jeg ikke har nooe fint og ha p. Ingenting sitter fint! Str str xs p merkelappen men fler det som xl. Holder inne magen, hye hler.. alle triksene i boken men ser ok ut fra siden s ser du bakfra s fr du angst eller omvendt! Teller callorier, spiser kilovis med brokkoli og tenker dette er lett ! NEI! spiser jeg for mye n?! spis heller mindre!! Om jeg tar denne sjokoladen n s kan jeg ikke ta noe annet i hele dag! S klarer jeg faen ikke slutte tenke p sjokolade vin! Vil ut! leve livet-s gjr jeg det. Men hva er livet? Hvooooorfor blir jeg spr da, hvorfor tenker jeg at jeg m slutte spise eller bare ditt eller bare datt ? Hvorfor er ikke treningen min bra nok nr jeg er der hver dag? Hvorfor ser jeg ikke ut som superman? HVORFOR ? Hvorfor skal jeg vre den eneste som ikke er klar for bikinisessongen?JO kan skjnne jeg vet hvorfor! FOR JEG IKKE GJR DET RIKTIG !! herregud! trenger jo ikke vre rakettforskjer for fatte den gta!

samme faen om det er armene, magen ,rva, hret, huden , tennene! men hvorfor stemmer INGENTING hos meg... faen kunne jo arva noe jeg ogs...

Hvorfor? Tenker ikke disse perfekte damene p mat? stjernekjeks, is og herlig middag? drikker de ikke juice eller saft? Har de ikke tid til spise eller vil de ikke spise? jeg fatter det ikke!!! uansett hva de gjor skulle eg snke jeg s snn ut! hvem vil ikke det, hvem vil ikke ha de beina, hret, smilene , ynene, armene, magen eller rva, ass stken fra topp til t! er det mulig bli mer sjalu n?! hahha jeg dr !

s velkommen til 'miss moksheim' ahhahah satttttaaan !! er det mulig !! alltid noe som kan bli bedre, men faen trenger jo ikke vre alt liksom..

HAHAHHA JEG DR !! snakkis bloggen.. nr mensenhumret er over...

men kom innom snn serr p LIE p fredag og lrdag! netsen hele butikken er full av prosenter!!

Digg

Kjr p med de frossen brene du liker i en skl. Hell s mye nsket av kulturmiljlk / surmelk?? Dryss stevia elns over bland som faen ! Hahah dritt Nice! Var skeptisk nr mesterkikken Aho diska dette opp i gr.... Men var forbanna digg suuuuunt!!!! Heheh m prves!
Ps: jvli kaldt! Kan f fryseskader i hjernen ..

OMG slenger med motivasjonsbilde! HAHAHA OMG det verste jeg vet.. Satan spyr av meg selv n men la g!

Love

h denne finingen er miiin!! Den har plass til aaaaalt!! Finnes i bl,rosa og svart i tilleg hos oss p LIE i byen ? fy faen jeg er s forelska i denne baisen xD

herligaLONDON

Fatter ikke hva som skjer, halv 12 ble jeg vekka av mamma! Emmm vi m kjre til flyplassen om en time, du vet det?! Wow! der hadde jeg frsovet meg igjen.. Satan! Tror ikke HAH har huska en sjitt! Men har heldigvis 7kg med meg da for sikkerhetskyld... Satan skjnner det at jeg m ta p meg alt jeg shopper fr jeg tar flyet hjem! For HALLO overvekt! XD lol neida joda!

Men for dere som lurer s reiser jeg med brodern! Han fikk Londontur av meg i komf.gave! Verdens beste sster det er meg!? Hehe hper bare vi overlever! .....

BYkaroline! Wiiiii

Dagens smykke BYKaroline :) lager i alle fine farger! ?? ta kontakt om bestilling av drmmesmykke ditt! :D wiiii

M bare si jeg ELSKER smykker! Hvertfall snne store fargerike greie som ser ut som snop! elsker det!

Morgenstress

Fyfaen i helvette! Vkna brtt med hjerte i halsen bare faen hva er klokkaaaaaaa i svarte H******* !!! Haha hadde alarm p kvar p 8 for skulle liksom trene FR jobb.. Hehehhe ja for det skjedde jo! Klare seff skru av 5 alarmer! ? Tydelig ingen morgenfugel!
S da ble stress i grden!

Hehehe typisk meg! Gidder ikke st nr jeg sminker meg s tar med alt p kjkkenet (a) snn jeg kan 'slappe' av! HAHHA ikke at jeg gjr det for spiser frokost, sminker meg, lakker negler, leser aviser alt p en gang! Tror aldri jeg har kommet presis til jobb noen gang liksom......... Neida, joda

Har ikke funnet ut hva jeg skal ha p meg derfor fr dere dessverre ikke autfait bilde! Hehehe NOT
Men kom innom Lie Amanda for fint ty til helgen!!!

klor

igr fikk jeg hele huset tl lukte som en svmmehall.. bra jobba sundfr. Jeg ville bleke to bokser.. det gikk skambra om du ser bort fra jeg nesten svidde ut ynene.

en btte 1 flaske med klor og vann smelte det sammen la boksene i hver sin btte. Lot dem ligge i litt over en time. Skylte de i vasken tok de i vaskemaskinen p kokeprogram. og trkasen etterp (aka alt du ikke skal gjre med en bokse.. (Y) :) )

Tok seff ikke fr bilde var mest opptatt av snapbilder.. hahah #lol #lml men de gikk hvertfall fra dyyyyyyyyp mrkebl farge til ganske lys heheh har ressultat bilde da hvertfall (A)

den andre jeansen har jeg ikke bilde av.. s slapp av.

uansett, mine tips er.

-IKKE F KLOR P YNENE SATAN I HELVETTE HAR ENDA VONDT!! vask henda MYE!!

-BRUK HANSKER!! s slipper du at huden ETSER OPP... salan

- ikke gjr det p parketten............. g p bade / vakerommet eller lignede............... faen

MEN VAR DRITGYYYY!! S kommer til kjpe flere liter klor fremmover :) :)

Mat mat mat

Fatter ikke greia, er sulten konstant! om jeg ikke er sulten s spiser jeg forde.. Haha lol.. Mat er for godt ost snn!!! AAAAH! Dr!

Taco, men mye bedre! Er det mulig? nei sier du, jo sier jeg! Haha! XD fy faen for en reklame jeg driver med xD sammafaen!

1tacolefse, smr p litt krydderost greier.

S legger jeg litt vanlig (norvegia) ost p og liiiitt skinke m faktisk til!

Fyrer ls med litt grnnsaker! Vanligvis ville jeg tatt spinat (er jo det skippern spiser s eheheh) neida salat er vell salat deiser p med mais.. Heheh elsker mais.

S kommer kylling alle magik! Slper det hele sammen durer den inn i mikroen xD s har du deilig mat !!! WIPS!!!!

Verdens beste

Verdens beste tea:
<3 Halv kopp tevann
<3 halv kopp melk
<3 to poser
earl grey tea
<3 3 dasjer sukker (++?)

KohMook

Om man skal finne ett ord som kan beskrive ordet fantastisk s er mitt ord-KohMook! Fy faen for ei y!! Det er den fineste ya jeg har vrt p ! (ja pappa det er 1%bedre enn Paros)

om du lurer s kommer det 1000000 bilder n.. s heheh ja. ja.

Nu kr vi

TURIST SEFFFF heheh

hollo paradis!!

fra rom 128lizom..

trengte den velkomstdrinken der ja!

villeste lesehesten

pent ret rundt faktisk!

storbyen townsvill.....hehehhe kan jo faktisk hendemojo jojo bor her da <3

w jeg fant jeg fant !! ddsgode eeh, ja smakte som epler hvertfall

noen er litt hyere ennandre

ikke no problem

sau i storbyen!

-2!

har vrt ute i full storm fr!! KONGEEE MED REGN LYN&TORDEN!! herreee

NYTTR

herreguuud for en sprett i den senga!! jesus

klar som faen

turisten sjl

ninja turtles sekken er stappfull, elefanten er med jeg er klar!! nesten, for jeg vil ikke hjem...

-takk for meg jeg ser deg snart igjen, Koh Mook! <3 <3 loveya







endelig ftt meg silikon <3<3<3

Jeg har det bermte friret og hadde planer om en helt vill-jordomreise, men planene endret seg og jeg viste ikke helt hva jeg skulle bruke pengene mine p s jeg flgte etter toppbloggerne og ville fikse p meg selv jeg med!



neiii hahha er du gal..

I det siste er det s mange som har fiksa p kroppene sine, som ikke er redd for og legge ut bilde eller fortelle solskinshistorien. Jeg forstr det men forstr det ikke. I aaaalle r har kvinner og menn fikset p utsendet sitt. I gamle Egypt malte de seg i ansiktet for se flottere ut og makt. Og siden da tror jeg det har vrt helt normalt med sminke, korsetter, smykker og hyehler. Vi vil fle oss vell, helst bedre enn naboen. Og nr det er noe vi ikke er s fornyd med s er vi ikke redd for og g langt for f det slik vi vil ha det. Men det som forbauser meg mest er at unge jenter, flotte som bare det vil f s store pupper at de m f pusteproblemer (?) og de smertene de fr nr de m lpe? Hva vet vi nr vi er s unge, hva vil vi? tenker vi p ryggen-at man kan f problemer med den av ha digre meloner? Men fler du deg som en rosin s skjnner jeg at folk tar strre, for f den 'normal' flelsen. Og at folk blir fornyde, det tviler jeg ikke p! for det er en HAAAAAUUUUUUUUUUUU med ting jeg vil fikse p. Om det er hr, ansikt, mage, armer ja-liste er like lang som bibelen. MEN jeg mener kanskje vi begynner i feil ende nr vi velger det drastiske? Kankje vi burde starta med det inni oss. Ikke det at alle skal g p lavkarbo og de tingen, men mer det vi tenker og sier? Vi har jo skjeldent noe og vre mesunnelige for,tror selv Tone Dameli har noe hun ikke er s fornyd med? kanskje ikke akkuratt hret, eller armene, eller BEINA, eller huden.. men du fatter hun ser kanskje noe annet enn det jeg ser nr jeg ser p det jvli strkne tryne hennes..kjenner jeg blir irritert over hvor pen hun er, DER ER PROBLEMET MITTTT!! hahahah s n skal jeg begynne med tenke, jaja hun er kanskje ikke s snill jordnr som meg? eller like kreativ? jeg vet ikke, men det er jo alltid noe bra i ALLE. Det m det vre?? Jeg suger p det og ikke vre sjalu, hvertfall p utsende ting.. s det er mlet for i r. IKKE BRYYYY MEG! Om jeg ikke finner en mann som vil ha meg s har jeg hvertfall sasja og hun elsker meg mer enn noe heheheh <3

(hper ikke jeg er den eneste som er sjalu p alle de vakre menneskene der ute.. hahahha)

vi er tross alt skapt som vi er og skal vre glad vi lever ass! og-tross alt det er ingen som er du, om ikke du er deg!

Meg nr jegser 'for perfekt' jenter :):) herre jeg er drit..

hper det vokser av meg ass xD






FRI

HEHEH JEG ELSKER FRIDAGER <3 <3<3

facebook17t,VG2t,dagbladet2t,blogglesing3t,instagram5t,HAYDAY100t :) dagen min heheheheh

NEIDA, joda, nesten...

Stikkord:

DYI-LYS

BYkaroline

alle trenger lys i sitt liv og akkuratt dette lyset passer perfekt for en fattigstudent som har lyst p noe nytt, en mamma som vil ha noe romantisk eller bare deg som liker lage tig og gjennbruk! fantastisk


god kveld i stugo!

bykaroline


eeeeeeeelsker store smykkkkkkerrrrr <3 og perlene fra perlhuset er som et narkostoff for meiii

Les mer i arkivet September 2015 Mai 2015 Januar 2015
hits